Julius Sørli klar for Årets lærling: – Jeg tror jeg har gode sjanser

Læretiden som landbruksmekaniker varer i to år. For Julius Sørli har det første året gått fort. Hos Akershus Traktor har han gradvis fått mer ansvar og stadig flere oppgaver han kan løse på egen hånd.

– Jeg synes de tar veldig godt vare på meg her. Etter omtrent to måneder begynte følelsen av å være mekaniker å komme mer og mer. Da kunne jeg gjøre en del jobber ganske selvstendig uten så mye hjelp, forteller Julius.

Hvor mye han kan gjøre alene, avhenger naturligvis av oppgaven. Men nettopp det å løse problemer på egen hånd er noe av det som motiverer ham mest.

– Når jeg får til ting selv og ikke trenger hjelp, gir det meg mye energi.

Liker å finne feilen

Det er særlig feilsøking Julius trekker fram når han skal beskrive hva han liker best med faget.

– Jeg liker best å jobbe med feilsøking når det er mulig. Å feilsøke på strøm og slike ting synes jeg er interessant. Jeg synes også girkasser og det å dele traktorer er spennende.

Den mest krevende jobben han har vært med på så langt, var nettopp å dele en traktor. Slike oppgaver krever både forståelse, nøyaktighet og tålmodighet.

Overgangen fra skole til verksted merket han godt.

– Den største forskjellen er at du må være mer selvstendig når du begynner å jobbe. På skolen er det gjerne noen rundt deg hele tiden. Her må du prøve selv og finne ut av ting.

Det var også ønsket om en variert arbeidsdag som gjorde at Julius valgte landbruksmekanikerfaget. Opprinnelig vurderte han å bli bilmekaniker.

– Jeg hadde egentlig lyst til å bli bilmekaniker, men fikk høre at det kunne bli mye av det samme, at man sto på gulvet. Da syntes jeg landbruksmekaniker virket mer interessant. Her kan vi jobbe både ute og inne, og arbeidsdagen er mer variert.

Så potensialet tidlig

Teknisk leder på verkstedet, Marius Sundby, har hatt mye av ansvaret for oppfølgingen av Julius. Han forteller at det tidlig ble tydelig at lærlingen hadde noe ekstra.

– Jeg så potensialet hos Julius ganske tidlig. Han forstod ting fort og hadde en god bakgrunn. Derfor meldte jeg ham opp som kandidat til Årets lærling.

Sundby beskriver Julius som både selvgående, lærevillig og genuint interessert i faget.

– Han prøver selv og gir seg ikke med en gang. Han holder også på med mekaniske ting hjemme, og den interessen merker du. Når du spør ham om mekanikk, svarer han fort og presist. Han er kvikk og genuint interessert.

Det er egenskaper Sundby mener kan komme godt med i konkurransen.

– Jeg tror han har gode sjanser. At han kommer langt, det tror jeg nok.

Skal være trygt å spørre

For Sundby handler god oppfølging av lærlinger om mer enn å lære bort hvordan en jobb skal gjøres.

– En viktig ting er at lærlingene er trygge på oss og tør å spørre. De skal ikke være redde for å drite seg ut. Du skal være leder, men samtidig være på samme nivå som dem. Jeg er ikke noe viktigere enn lærlingene.

På verkstedet forsøker de å bygge opp lærlingene gradvis.

– Vi setter dem på jobber vi tror de klarer. Etter hvert gir vi dem nye og litt vanskeligere oppgaver. Vi utfordrer dem hele tiden, men uten å gi dem ting som er langt over nivået deres.

Tonen på verkstedet er uhøytidelig.

– Vi kan tulle med hverandre og pepper hverandre litt opp. Det tror jeg er viktig. Julius har ståpåvilje. Han gir seg ikke.

Første tur til Agrisjå

Finalen i Årets lærling blir også Julius’ første tur til Agrisjå i jobbsammenheng.

– Det blir spennende å representere Akershus Traktor. Jeg tar det litt som det kommer.

Konkurransen består av flere stasjoner, og finalistene får bare en halvtime på hver oppgave. Julius og kollegene har derfor forsøkt å forberede seg på hva som kan møte ham.

– Vi har tenkt litt på hvilke øvelser som kan komme og trent på det vi tror vi kan få. Jeg er spent på oppgavene. Når det bare er en halvtime på hver stasjon, handler det nok litt om å få en oppgave som passer deg også.

Ambisjonene legger han heller ikke skjul på.

– Jeg tror jeg har gode sjanser til å vinne. Men vi får se.